Scroll Top
Viktigheten av rollemodeller i lederskap
Rollemodeller

Viktigheten av rollemodeller i lederskap

Har du noen gang tenkt over hvem dine rollemodeller er, enten på jobb eller i oppveksten? Sjansen er stor for at nettopp disse forbildene – en inspirerende leder, en engasjert lærer, en støttende trener eller forelder – har formet verdiene dine, valgene dine og hvem du har blitt. Rollemodeller spiller en uvurderlig rolle både i arbeidslivet og for barn og unge. I denne artikkelen ser vi på hva forskning sier om lederskap, bedriftskultur og team, hvordan ledere kan gå foran som gode forbilder, hvorfor rollemodeller er så viktige i oppveksten, og hvordan jeg selv erfarte forbildeeffekten som mental trener for Kolbotn Kvinner i 2023. Til slutt oppsummerer vi med noen praktiske tips – og en oppfordring til deg.

Mental trener Ole Christian Sandvoll
Ole Christian Sandvoll
PARTNER | MENTAL TRENER | SALGS- OG LEDERCOACH

Ledere som rollemodeller – nøkkelen til godt lederskap og kultur

I enhver organisasjon er ledere de viktigste rollemodellene for hvilke verdier, krav og forventninger som gjelder. Det hjelper lite hva som står i strategiplaner eller på plakater om verdier, hvis ikke ledelsen lever disse ut i praksis. En god leder er et godt forbilde: viser vei med sitt eget engasjement, holdninger og etiske skjønn (Bergh, 2020)
Forskning underbygger denne erfaringen. En studie ved BI fant at transformerende ledelse – der lederen inspirerer gjennom visjon og går foran som en troverdig rollemodell – øker sannsynligheten for høy arbeidsglede blant ansatte og et positivt klima i bedriften (Kopperud, 2012). Slike ledere motiverer medarbeidere til ekstra innsats og bedre prestasjoner. Det er derfor ikke overraskende at transformasjonsledelse, som nettopp vektlegger forbildeadferd, er assosiert med høyere medarbeidertilfredshet og ytelse (Avolio m.fl., 2009) – og i sin tur bedre resultater for virksomheten.

Hvorfor har ledere så stor effekt som rollemodeller? 

Psykologien gir noen svar. Social Learning Theory fra Albert Bandura viser at mennesker lærer ved å observere og imitere andre (Bandura, 1977). Med andre ord: Ansatte tar etter hvordan lederen oppfører seg, bevisst eller ubevisst – «Monkey see – Monkey doo». Moderne hjerneforskning har til og med identifisert såkalte speilnevroner – hjerneceller som aktiveres når vi ser andre gjøre noe, slik at vi selv får lyst til å gjøre det samme (Rizzolatti & Craighero, 2004). Når en leder møter kolleger med et smil og genuin interesse, «smitter» det. Om lederen derimot sprer stress og negative holdninger, vil det også prege de ansatte. Som Edgar Schein, en av guruene innen organisasjonskultur, påpeker: Lederes adferd er med på å forme kjernen i en bedriftskultur (Schein, 2010). Grunnleggeres og lederes handlinger etablerer verdier og normer som ansatte tar etter, og som kan vare ved i organisasjonen over lang tid .

Et konkret eksempel er betydningen av psykologisk trygghet i et team. Harvard-professor Amy Edmondson definerer psykologisk trygghet som en delt oppfatning i gruppen om at det er trygt å ta mellommenneskelige risikoer – man trenger ikke frykte å bli straffet eller ydmyket om man gjør en feil eller kommer med en ny idé (Edmondson, 1999). Når ledere aktivt fremstår som åpne for tilbakemeldinger, innrømmer egne feil og oppmuntrer eksperimentering, skaper de et klima der ansatte tør å tenke nytt og lære av feil. Google fant i sitt berømte internt prosjekt “Project Aristotle” at slik psykologisk trygghet var den aller viktigste faktoren for et høyt presterende team. Ledere som modellerer åpenhet og respekt, legger grunnlaget for en kultur der alle tør å bidra – og sterke team utvikles nettopp i denne typen kultur.
Kort sagt: Ledere former arbeidsplassen gjennom sin væremåte hver eneste dag. En leder som “lever som han lærer”, bygger tillit og en solid bedriftskultur rundt seg. En leder som ikke gjør det, vil raskt miste troverdighet. Det gamle ordtaket «Handlinger taler høyere enn ord» er spesielt sant i lederskap. Når du er leder, blir du sett på – enten du vil eller ikke. Da gjelder det å være bevisst egen atferd. Gjennom å gå foran som et godt eksempel kan du inspirere medarbeidere, skape samhold og forme verdiene i bedriften din.
Rollemodeller
Rollemodeller i barn og unges utvikling
Rollemodeller er minst like viktige utenfor jobbsfæren – kanskje enda viktigere. Barn og unge lærer i stor grad ved å herme etter de voksne og eldre de har rundt seg. Foreldre er ofte de første og viktigste forbildene. Vi vet fra undersøkelser at dagens ungdom faktisk ser opp til foreldrene sine: Ungdata-undersøkelsen i 2015 viste at 70% av norsk ungdom (13–16 år) var svært fornøyd med foreldrene sine, og nær 90% var fornøyd dersom man tar med de som var ganske fornøyd (Brunborg, 2016). Med andre ord har de aller fleste unge et positivt syn på foreldrene sine og betrakter dem som rollemodeller.
Dette støttes av fersk forskning. Forsker Irmelin Drake ved Høyskolen Kristiania sier at foreldre faktisk er de viktigste rollemodellene i oppveksten – barna observerer hva foreldrene gjør, ikke bare hva de sier, og plukker opp både positive og negative vaner (Drake, 2024). Har du for eksempel tenkt over at barna får med seg hvordan du håndterer stress, konflikt eller begeistring i hverdagen? Små øyeblikk kan sette spor: En far som tar seg tid til å lese for barnet sitt hver kveld, viser verdien av ro og nærvær. En mor som møter utfordringer med optimisme, lærer bort motstandsdyktighet gjennom sitt eksempel.
Det er ikke bare foreldre som har denne effekten. Lærere, trenere og eldre søsken er også sentrale rollemodeller. Albert Banduras teori om sosial læring gjelder nemlig i alle settinger: Unger gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Hvis en lærer alltid møter elevene med respekt og entusiasme, vil mange elever speile nettopp dette i egen oppførsel. En fotballtrener som verdsetter lagånd over ego, vil se at spillerne begynner å heie hverandre frem. Og eldre barn påvirker yngre – enten vi vil eller ei, ser de yngre opp til de litt eldre og tar etter både språk, klesstil og holdninger.
Forbildeeffekten – å gi håp og retning
Rollemodeller kan også være kjente personer i samfunnet: idrettsstjerner, artister eller ledere som tar ansvar utover seg selv. Men uansett om forbildet er verdenskjent eller en person i nærmiljøet, handler det om effekten de har på oss. Den tidligere basketspilleren og ungdomsmentoren Marco Elsafadi snakker om “forbildeeffekten” – hvordan et godt forbilde kan gi barn og unge troen på at ting kan gå bra hvis de tar kloke valg. Vi hadde for en tid tilbake besøk av Marco Elsafadi i vår podcast Re Boot Life, der han prater om hvilke påvirkning voksne har. Elsafadi påpeker at selv de små møtene og rådene en rollemodell gir, kan vise seg uvurderlige senere i livet. Han har selv erfart at ungdom han har veiledet, i ettertid forteller hvor viktig disse små dryppene av råd og oppmuntring har vært: Kanskje et par ord om å aldri gi opp, eller et eksempel som viste at «jo, det går an å lykkes selv om man møter motgang». Å være en god rollemodell handler om å være ekte og gi folk håp og retning, sier Elsafadi – en filosofi mange av oss kan la oss inspirere av.
Det finnes utallige eksempler på rollemodelleringens kraft. Tenk på en ungdom som sliter med selvtilliten, men som blomstrer fordi en engasjert trener ser ham eller henne, og sier “jeg tror på deg”. Eller barnet som drømmer om å bli ingeniør etter å ha hatt besøk av en kvinnelig rollemodell fra teknologibransjen på skolen. Gode forbilder utvider horisonten til de unge: De viser vei, gir motivasjon og bygger ambisjoner. Samtidig lærer de unge av dårlige forbilder også – kanskje lover man seg selv å ikke bli som den mobbende sjefen eller den uansvarlige voksne man observerte. Vi påvirkes hele tiden av omgivelsene våre, så la oss være bevisste på hvem vi lar oss påvirke av – og hvordan vi selv fremstår for de som ser opp til oss.

Erfaring fra idretten: når trenere og erfarne spillere blir forbilder

Som mental trener for Kolbotn Fotball Kvinner i 2023 fikk jeg (Ole Christian Sandvoll) selv se forbildeeffekten utspille seg i praksis. Laget besto av både etablerte stjerner og unge talenter. Fra dag én var det klart hvor avgjørende det var at de erfarne gikk foran som gode eksempler, slik at de yngre raskere kunne ta steg og utvikle seg. Trenerteamet la til rette for en kultur der alle skulle føle seg trygge nok til å bidra. Vi jobbet bevisst med å skape mental trygghet til å gjøre feil – for det er av feilene man lærer og skaper fremgang. En av de første tingene laget gjorde sammen, var å utarbeide felles spilleregler for gruppa der det sto svart på hvitt at alle skulle ha like mye å si, uansett alder eller status på laget. Allerede da så vi hvordan de eldste spillerne tok ansvar: De inviterte de yngre inn i diskusjonen, lyttet og viste at deres meninger var like verdifulle. Slikt bygger kultur. Når kapteinen nikker anerkjennende til innspill fra en 17-åring, gir det selvtillit.
Utover sesongen kunne jeg observere en merkbar endring hos de yngste spillerne. Flere av dem, som i starten var tilbakeholdne og litt usikre på seg selv, ble gradvis mer snakkesalige og frampå. Hvorfor? Jo, fordi forbildene rundt dem – trenerne og de rutinerte lagvenninnene – signaliserte at det var greit å prøve og feile, greit å komme med forslag, greit å være seg selv. De unge plukket opp treningsvaner, kommunikasjon og holdninger ved å se på de erfarne. En av de eldste spillerne hadde for eksempel et ritual hver kampdag der hun gikk bort til hver enkelt og sa noen oppmuntrende ord. Etter hvert begynte yngre spillere å gjøre det samme med sine lagvenninner. Det skjedde uoppfordret; de imiterte rett og slett den positive adferden de så hos veteranene. Slik spredte de gode vanene seg i gruppa.
Trenerne var også bevisste på sin rolle som forbilder. Vi visste at alt vi gjorde på feltet eller i garderoben ble lagt merke til. Derfor praktiserte vi det vi predikerte: Skulle vi ha en kultur for læring, måtte vi selv være åpne for tilbakemeldinger. Skulle vi utvikle vinnere, måtte vi vise vinnerinstinkt kombinert med respekt. Denne helheten smitter over. Kultur handler jo om “slik gjør vi det hos oss”. Og i Kolbotn det året ble kulturen preget av at ledere og eldre spillere gikk foran med godt eksempel. Resultatet var et tettere samhold i laget, større trygghet hos de unge – og mange sterke prestasjoner på banen, mye takket være at alle dro i samme retning. Kolbotn Kvinner rykket opp igjen til Toppserien i fotball for kvinner på første forsøk 18.november 2023, dette året jeg jobbet der. Hvorfor? Fordi trenerteam og rollemodellene skapte en kultur der alle hadde like mye å si, ideer ble lyttet til, de erfarne viste vei, trenerne var gode ledere og de yngste tok steg fordi de turte.

Slik blir du et godt forbilde – 5 praktiske tips

Enten du er leder for et team eller voksenperson i livene til barn og unge, har du en unik mulighet til å utgjøre en positiv forskjell gjennom måten du oppfører deg på. Her er fem tips for å styrke din forbildeeffekt:
  1. Lev som du lærer: Identifisér kjerneverdiene dine og vis dem gjennom handling. Vil du ha en kultur for ærlighet eller hardt arbeid, må du selv demonstrere dette i hverdagen. Folk gjør som du gjør (Bandura, 1977), så vær bevisst på det forbildet du gir.
  2. Bygg tillit gjennom autentisitet: Vær ekte og åpen. Innrøm feil når de skjer, og vis at det er greit å være menneskelig. Når du viser sårbarhet på en konstruktiv måte, skaper du psykologisk trygghet rundt deg (Edmondson, 1999). Da tør andre vokse.
  3. Lytt og vær tilstede: Gode rollemodeller ser og hører de rundt seg. Sett av tid til å lytte – enten det er til en ansatts idé eller et barns bekymring. Når du tar andre på alvor, føler de seg verdsatt og tar etter din inkluderende væremåte.
  4. Gi konstruktive tilbakemeldinger og råd: Et lite råd i ny og ne kan ha stor betydning, slik Elsafadi erfarte med ungdommene han hjalp (Elsafadi, 2021). Veiledning kombinert med oppmuntring viser at du bryr deg om andres utvikling. Vær konkret, positiv og hjelp folk å lære av sine feil.
  5. Vær et godt eksempel også når du tror ingen ser deg: Integritet handler om hva du gjør når ingen ser på. Barn legger merke til om du jukser i småting; ansatte merker om du følger egne regler. Holdningene du utstråler i det stille, former kulturen i det lange løp (Schein, 2010).
Oppsummering 
Rollemodeller, enten det er i arbeidslivet eller i oppveksten, utgjør en kraftig påvirkning på verdier, holdninger og prestasjoner. Forskningen er klar på at ledere som forbilder kan løfte team og kulturer til nye høyder, og at barn og unge trenger gode forbilder for å navigere i livet. Vi har sett hvordan tydelig lederskap gjennom eksempel skaper engasjerte medarbeidere og sterke team, og hvordan omsorgsfulle voksne kan gi unge mennesker selvtillit og håp.

Nå er utfordringen: Hvordan kan du ta denne innsikten i bruk? Kanskje du allerede er noens rollemodell uten å være klar over det. Kanskje du har muligheten til bevisst å være et bedre forbilde – enten det er på jobben, hjemme eller i lokalmiljøet. Din påvirkning betyr noe. Hver handling og hvert ord kan inspirere (eller demotivere) andre.

Ta gjerne en liten refleksjon i dag: Hvem kan du inspirere gjennom måten du leder eller lever på? Hva ønsker du at de rundt deg skal lære av deg? Start i det små med å vise vei gjennom egne handlinger. Husk at selv de minste positive handlinger kan sette spor.

Vil du lære mer om hvordan du kan utvikle ditt lederskap eller være en positiv rollemodell for de rundt deg? Ikke nøl med å ta kontakt eller legge igjen en kommentar! Del gjerne dine egne erfaringer med rollemodeller – både hvilke forbilder som har preget deg, og hvordan du selv jobber for å være et godt forbilde. Ved å bli bevisst din egen forbildeeffekt kan du skape en sterkere kultur rundt deg, enten det er i bedriften din eller i barnas liv. Dine handlinger i dag former morgendagens resultater og mennesker – vær den forskjellen du ønsker å se!

Re Boot holder månedlige webinarer
I mars holder Morten Ustad gratis webinar om Isbading for nybegynnere: Hvordan bruke kulde for mental og fysisk helse.
Les mer om våre mental trenere
Mental trener Ole Christian Sandvoll
Ole Christian Sandvoll
PARTNER | MENTAL TRENER | SALGS- OG LEDERCOACH
Mental trener Morten Ustad
Morten Ustad
PARTNER | DAGLIG LEDER | SALGSTRENER
Sabina Bergstad-Vinnes
Sabina Bergstad-Vinnes
PARTNER | MENTAL TRENER | SALGS- OG LEDERCOACH

Var artikkelen nyttig? Avtal en gratis samtale

Leave a comment

You must be logged in to post a comment.
Personvern Preferanser
Når du besøker vår nettside, kan det hende at det lagres informasjon gjennom nettleseren, gjennom et spesifikt tjeneste, vanligvis informasjonskapsler. Her kan du endre dine preferanser. Vennligst husk at ved å blokkere noen typer informasjonskapsler, kan det ha innvirkning på opplevelsen av vår nettside og tjenestene vi tilbyr.
Verified by MonsterInsights