Forståelse av mental trening i idretten
Mental trening er en systematisk prosess hvor idrettsutøvere bruker teknikker for å forbedre mentale ferdigheter, kontrollere følelser, fokus, holdning og innstilling og forberedelser. Akkurat som fysisk trening, krever mental trening regelmessig trening og dedikasjon. Selv om mental trening ikke bare er for idrettsutøvere, vet vi at utøverne som oftest presterer best bruker mentale treningsteknikker jevnlig enten alene eller i samarbeid med en mental trener. Vi har jobbet med alt fra fotball, tennis til golfspillere og teknikker og metoder som brukes kan variere fra visualisering, selvsnakk, målsetting, forberedelse og avspenningsteknikker. Teknikkene hjelper utøvere med å håndtere stress, øke konsentrasjonen og fokus, finne rett innstilling og holdning, og forbedre prestasjonene sine under konkurranse.
Det å mestre mental trening kan ofte være forskjellen mellom å vinne og tape, spesielt i idrettsgrener hvor marginene er små. Som fysisk trening er det bedre å gjøre noe mental trening enn ingenting. En fotballspiller vi har jobbet med har hatt merkbar effekt etter bare noen uker med trening på spesifikke metoder. Men det er kontinuiteten som kan avgjøre forskjellen på seier eller tap. I tennis kan et sterkt mentalt fokus være avgjørende i tiebreaks. I fotball kan evnen til å holde hodet kaldt under straffesparkkonkurranser gjøre en stor forskjell. Mental trening handler om å forberede sinnet på disse øyeblikkene og å posisjonere energibruken slik at utøverne kan prestere på sitt beste når det gjelder som mest.
Betydningen av mental styrke
Mental styrke er, på lik linje som mindset, evner og ferdigheter, ikke noe som er medfødt, men som kan trenes som en muskel for å bli sterkere. Det innebærer å bygge selvtillit, motstandsdyktighet, og evnen til å komme tilbake etter motgang.
Mange idrettsutøvere står overfor utfordringer som skader, tap, og press fra publikum og media. De som har utviklet mental styrke, kan håndtere disse utfordringene bedre og fortsette å prestere på høyt nivå. Det viser seg også at utøvere som jevnlig visualiserer seg selv spille, utføre spesifikke handlinger i konkurranse, på banen eller der de utøver idretten sin, mens de er skadet, kommer raskere tilbake til toppnivå enn de som ikke gjør det. Ievleva og Orlicks forskning (1999) viste at utøvere som brukte visualisering og opprettholdt en positiv holdning, kom raskere tilbake til toppnivå sammenlignet med de som ikke brukte slike teknikker.
En viktig teori som kan hjelpe oss å forstå mental styrke bedre er prediktiv prosessering. Prediktiv prosessering er en teori innen nevrovitenskap og psykologi som beskriver hjernens funksjon som en prediksjonsmaskin. Denne teorien hevder at hjernen kontinuerlig lager forutsigelser om den sensoriske informasjonen den mottar, og oppdaterer disse forutsigelsene basert på feil, det vil si forskjellen mellom forventet og faktisk sensorisk input.
For idrettsutøvere betyr dette at hjernen deres hele tiden forutsier hva som vil skje i løpet av en konkurranse, basert på tidligere erfaringer og trening. Når disse forutsigelsene er nøyaktige, kan utøveren reagere raskere og mer effektivt. Men når det er forskjell mellom forventet og faktisk hendelse, må hjernen raskt tilpasse seg og oppdatere forutsigelsene. En idrettsutøver med sterk mental styrke er i stand til å håndtere disse feilene og justere sin prestasjon uten å miste fokus eller selvtillit.
Da vi jobbet med A-laget til Kolbotn Kvinner, var mental styrke en kritisk faktor i jentenes suksess. Etter en sesong i 1.divisjon klarte laget å rykke opp igjen til Toppserien i fotbal for kvinner. Flere spiller brukte målrettet mental trening, både bevisst og ubevisst og lærte seg måter å holde fokus, tro på seg selv, og de fleste kampene ble vunnet i de siste spilleminuttene. Det viser hvor sterke spillerne i Kolbotn var gjennom 90 minutters spilletid.
Mental styrke innebærer også evnen til å komme tilbake etter motgang. Dette er hvor teorien om prediktiv prosessering spiller en rolle. Idrettsutøvere som kan justere sine mentale forutsigelser raskt, vil være bedre rustet til å håndtere uventede utfordringer og komme sterkere tilbake. Forståelsen av hvordan hjernen fungerer som en prediksjonsmaskin kan gi utøvere et viktig verktøy i deres mentale treningsprogram.
Studien Lifting “Mental Weights” Post-Exercise Makes You Faster’ av Dr. Daya Grant (2023) undersøkte påvirkningen av mental trening på fysisk prestasjon. Forskningen viser at det å engasjere seg i mentale øvelser etter fysisk trening kan forbedre utholdenheten og generell prestasjon betydelig. Studien viste at deltakere som deltok i mental trening etter deres fysiske treningsøkter viste en betydelig forbedring i prestasjonen. Spesielt opplevde den mentale treningsgruppen en 10-15% større forbedring i løpetidene sine sammenlignet med kontrollgruppen
Teknikker og Verktøy for Mental Trening
Visualisering og mental repetisjon
Visualisering er en enormt effektiv teknikk hvor utøveren forestiller seg selv å utføre handlinger perfekt i sitt sinn. Det bidrar til å forbedre ferdigheter, øke selvtilliten, og forberede utøverne på ulike situasjoner de kan møte i konkurranser. Ved å bruke mental repetisjon kan idrettsutøvere “trene” på situasjoner uten å være fysisk til stede, noe som gir dem en ekstra fordel fordi de har allerede vært der mentalt og vet hva neste skritt skal være.
Da vi jobbet med mental trening for golfspillere, lærte vi bort blant annet visualiseringsteknikker som kan brukes før store turneringer. Spillerne ville visualisere hver sving, hvert slag, og hvordan de skulle håndtere vanskelige hull.
Selvsnakk og positiv tenkning
Selvsnakk eller indre dialog er de indre samtalene vi har med oss selv. Positiv selvsnakk kan styrke selvtilliten og hjelpe idrettsutøvere med å opprettholde fokus. Negativ selvsnakk, derimot, kan være skadelig og føre til dårligere prestasjoner. Å lære å kontrollere og omforme negative tanker til positive er en viktig del av mental trening. Det er stor forskjell på å prate seg selv opp og prate seg selv ned. Våren 2024 jobbet vi med en tennisspiller der vi fokuserte på å erstatte negative tanker med positive bekreftelser. Istedenfor å tenke “jeg kommer til å bomme på dette slaget”, lærte vi utøveren å tenke “jeg har trent hardt og er klar for utfordringen”. Et slikt skifte i mentalitet kan ha en dramatisk effekt på prestasjonsevnen.
Mental trening er en uunnværlig del av en idrettsutøvers verktøykasse. Når utøvere forstår og implementerer teknikker som visualisering, positiv selvsnakk, og mental repetisjon, kan de forbedre prestasjonene og raskere nå målene sine. Erfaringene fra Kolbotn Kvinner og andre idrettsutøvere viser hvor kraftig mental trening kan være. Uansett hvilken sport du driver med, kan en sterk mental tilnærming være nøkkelen til suksess.
Var artikkelen nyttig? Avtal en gratis samtale
